Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

TEST DEG SELV side 129

  1. Hvilke forhold ved avtaleinngåelsen kan føre til ugyldig avtale?

    Selv om hovedprinsippene er avtalefrihet og at avtaler skal holdes, setter avtaleloven visse grenser. Det blir stilt krav til personene som inngår avtaler, til hvordan avtalene kom i stand, og til hva slags innhold de kan ha. Sentrale regler om ugyldige avtaler står i avtaleloven kapittel 3.

    Person
    En avtale kan bli ugyldig hvis en av partene ikke er myndig, utilregnelig mv. Regler om dette følger av vergemålsloven.

    Tilblivelse
    En avtale kan bli ugyldig som følge av forhold ved tilblivelsen, for eksempel ved tvang, svik, uredelighet, utnyttelse av svak part mv. Regler om dette følger av avtaleloven §§ 28–36.

    Innhold
    En avtale kan bli ugyldig på grunn av sitt innhold, for eksempel hvis avtalen går ut på at noen skal gjøre en ulovlig handling, eller ved at den virker urimelig for en av partene. Regler om dette følger av NL 5-1-2 og avtaleloven § 36.

  2. Hva menes med svake og sterke ugyldighetsgrunner?

    Læreboka har ikke behandlet spørsmålet.

    Svake ugyldighetsgrunner er grunner der ugyldighet forutsetter at avtalemotparten var i ond tro, det vil si at han eller hun kjente til eller burde kjent til ugyldighetsgrunnen. Et eksempel er svik, jf. § 30. Avtalemotparten er i ond tro hvis han eller hun var den som utøvde sviket, eller kjente til at noen andre hadde gitt svikaktige, uriktige opplysninger.

    Sterke ugyldighetsgrunner er grunner som fører til ugyldighet uavhengig av om avtalemotparten var i ond eller god tro.

  3. Sammenlikn avtaleloven § 28 med §§ 29, 30, 31 og 33. På hvilken måte skiller § 28 seg ut?

    Avtaleloven § 28 skiller seg ut fra de andre paragrafene ved å være en bestemmelse om sterk ugyldighet. De andre bestemmelsene uttrykker svake ugyldighetsgrunner. Etter § 28 er et tilbud eller en aksept som er framkalt ved vold mot person, ikke bindende. Regelen gjelder selv om avtalemotparten var i god tro om volden. Alle de andre bestemmelsene forutsetter at avtalemotparten var i ond tro. § 29 forutsetter for eksempel at avtalemotparten kjente til eller burde kjent til at tilbudet eller aksepten var tvunget fram på en rettsstridig måte.